Fast det var inte det som var min kärnfråga... de jag undrade lite över var om kroppen går upp i vikt lika fort, som man går ned i vikt, för ett given överskott/underskott av energitillförsel?
Jeg er ingen biolog, men dette har jeg også tenkt mye på. Jeg vil
absolutt tro at kroppen går fortere opp i vekt enn ned for et gitt
over-/underskudd. Av den enkle grunn at jeg ikke helt kan forstå hvor
det blir av kroppsmasse når man opererer på energiunderskudd!
Ta det som skjer i musklene når de jobber. Energirikt
adenosintrifosfat (ATF) brytes ned til mindre energirikt
adenosindifosfat (ADF) og frigjør dermed energi som musklene bruker
til arbeid. Hvis man opererer i energibalanse, vil kroppen bruke
energi på å gjenopprette fosfatbindingen og dermed lagre energien som
nytt ATF i musklene. Men hvis man sulter, har ikke kroppen
energioverskudd til dette, og ADF blir liggende igjen. Det må da føres
ut av kroppen, og musklene svinner.
Det samme med fett. Energirike molekyler brytes ned til mindre
energirike molekyler, og energi frigjøres. Men man sitter igjen med
alle disse mindre energirike molekylene. Hvor blir de av?
Det fins jo ingen mekanismer i kroppen for å føre biomasse _ut_ i
tarmsystemet, så den veien kan det ikke gå. Massen omdannes selvsagt
ikke til ren energi enlikt e=mc2, for da hadde det sagt bang. Det er
tre områder hvor jeg ser for meg at biomasse kan forsvinne, og det er
via urin, svette og utåndingsluft. Og så vidt jeg kan forstå, kan ikke
det være like effektivt som å bare tilføre biomasse ved å spise (eller
drikke).
)
--
Joakim Ruud, Botsen Nanobryggeri
For to accuse requires less eloquence, such is man's nature, than to
excuse; and condemnation, than absolution, more resembles justice.
-Hobbes, Leviathan